Det franske karaktersystemet er svært annerledes enn det norske. Karakterskalaen går fra 1-20 der alt over 10 er ståkarakter.

Det er ikke enkelt å fastsette en god omregningsmetode. Om man skal studere i Norge etter videregående er omjusteringsskalaen per i dag slik at 10 er 3,8 i norske karakterer og alt fra og med 15,5 er 6 i snitt (samordnaopptak.no, 18/03/14). I tillegg gir realfagslinjen automatisk 4 studiepoeng ekstra på førstegangsvitnemålet ved søknad til høyere studier, og tilsvarende gir økonomilinjen automatisk 2 ekstrapoeng.

Eksamenskarakteren er den som kommer på vitnemålet, og trimesterkarakterer teller ikke. Alle karakterene blir lagt sammen og det blir laget et snitt, og det er dette snittet som avgjør om du står eller ei. Det vil si at du kan stryke i noen fag, så lenge snittet ditt er høyt nok til å stå.

Hvert fag har en koeffisient (vekttall). Dette betyr at de forskjellige fagene påvirker snittet i ulik grad, avhengig av linjevalg. For de som går på S, er de vitenskapelige fagene «mer verdt» enn de litterære, og motsatt hvis man går på L. For å få godkjent eksamen, må man ha et snitt på 10 eller høyere.